I EUs handlingsplan for bærekraftig finans fra 2018 ble det estimert et årlig investeringsunderskudd for å møte Parisavtalens klimamål i 2030 og 2050 på henholdsvis EUR 180 milliarder og EUR 290 milliarder.² Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak, formelt kalt forordninger, som i første omgang vil påvirke åtte sektorer, deriblant eiendomssektoren.

Den mest omtalte forordningen er det nye klassifiseringssystemet for bærekraftige aktiviteter – bedre kjent som taksonomien. Systemet har til hensikt å klassifisere og standardisere hvilke aktiviteter som er bærekraftige. Dette vil forenkle investorers, bankers og andre interessenters beslutningsgrunnlag i vurderingen av klimarisiko og bærekraft i prosjekter og selskaper. Taksonomien skal være dynamisk slik at reglene utvikles fortløpende.

EU har satt tydelige krav for hva som er en bærekraftig økonomisk aktivitet:  

1. Den skal gi et «vesentlig bidrag» til ett av seks forhåndsdefinerte miljømål (se faktaboks)

2. Ikke gjøre «vesentlig skade» for et av de andre miljømålene

3. I tillegg må aktiviteten oppfylle visse minimumskrav 

Taksonomien gjelder både for finansmarkedsaktører og store børsnoterte selskaper. «Store selskaper» blir definert av EU som foretak med over 500 ansatte, mens her i landet vil mest sannsynlig alle selskaper med noterte papirer bli definert som «store» i henhold til taksonomien. Private investorer, bedrifter som kun forvalter egne penger, family offices og offentlige virksomheter vil falle utenfor taksonomikravene.  

---

De seks miljømålene  

1. Begrensning av klimaendringer.
2. Klimatilpasning.
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser.
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning.
5. Forebygging og kontroll av forurensning.
6. Beskyttelse av artsmangfold og sunne økosystemer.

---

For store selskap må det rapporteres om selskapets såkalte «grønne brøk», altså hvor stor andel av selskapets virksomhet som oppfyller kravene i taksonomien. Det er altså aktiviteter, ikke selskaper, som er grønne. Et selskap kan derfor være en prosentvis andel grønt.

Selskapers rapportering av sin «grønne brøk» vil gjøre det enklere for finanssektoren og deres kunder, leverandører, myndigheter og andre interessenter å skille mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige aktiviteter.

Det andre sentrale tiltaket er regelverket om offentliggjøringen av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, også kalt ESG offentliggjøringsforordningen («disclosure»). EU etablerer felles regler for hvordan finansmarkedsaktører skal rapportere om ESG-forhold i virksomheten og i investeringsproduktene de tilbyr.

ESG offentliggjøringsforordningen stiller blant annet krav om at finansmarkedsaktører som tilbyr «grønne» investeringsprodukter må offentliggjøre hvor stor andel av investeringene som oppfyller taksonomiens krav. Denne «grønne andelen» kan bli en konkurranseparameter som legger press på kapitalforvaltere til å vise hvor bærekraftige investeringene deres er. Det vil øke attraktiviteten til selskaper med en høy «grønn brøk».

Fremover vil det også stilles strengere krav til vanlige selskaps bærekraftsrapportering. Regelverket for bærekraftsrapportering er for tiden under utvikling i EU. Det er ikke helt entydig hvilke rapporteringskrav som vil gjelde for eiendomssektoren, men det er nærliggende å tro at det i hvert fall vil være klimaregnskap som oppgir informasjon om direkte utslipp fra stasjonær forbrenning, strøm og fjernvarme/kjøling. Det kan også tenkes at det må oppgis informasjon om indirekte utslipp fra tredjeparter, arbeidsforhold og vurdering av klimarisiko.

Enkelttiltakene i EUs handlingsplan for bærekraftig finans vil bli innlemmet i EØS-avtalen og tatt opp i norsk lov.³ Forordningen om klimareferanseverdier («climate benchmarks») er allerede tatt inn i norsk lov. Det forventes at Finansdepartementet får gjennomslag for sitt høringsnotat om rammeverket for taksonomien og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon.

Forordningene for offentliggjøring av bærekraftig informasjon og taksonomien vil gjelde i EU fra henholdsvis 10. mars 2021 og 1. januar 2022. Dette betyr at norske aktører med internasjonal kapital bak seg vil bli påvirket allerede inneværende år. Det er imidlertid fortsatt usikkert når forordningene vil tre i kraft i norsk rett.

Formålet med regelverket om grønn finans er å tvinge kapitalallokeringen i en mer bærekraftig retning, øke tillitten i markedet og hindre grønnvasking. Det er også et mål at regelverket ikke skal være for komplekst.

Denne artikkelen er en del av en samling bestående av totalt tre artikler. Les også om hvordan taksonomien vil påvirke eiendomsmarkedet og hvordan du tilpasser byggene dine til nye miljøkrav.