Etter en oppgangskonjunktur i norsk økonomi som har vart i om lag tre år, er det mye som tyder på at veksten er i ferd med å bremse opp. SSBs konjunkturbarometer for industrien, DNBs PMI-indeks, AKU-tallene og detaljhandelstallene indikerer alle det samme, nemlig at vi er i ferd med å få et konjunkturomslag i norsk økonomi.
Les mer...Etter en oppgangskonjunktur i norsk økonomi som har vart i om lag tre år, er det mye som tyder på at veksten er i ferd med å bremse opp. SSBs konjunkturbarometer for industrien, DNBs PMI-indeks, AKU-tallene og detaljhandelstallene indikerer alle det samme, nemlig at vi er i ferd med å få et konjunkturomslag i norsk økonomi.
I 2019 bidro en solid vekst i investeringer, både fra oljebransjen og fra fastlandsbedriftene, til å trekke opp veksten i Norge. Investeringsveksten er ventet å komme betydelig ned i år, slik at denne vekstimpulsen blir svekket. Det er to viktige drivere bak denne utviklingen. For det første ble store deler av Johan Sverdrup-feltet ferdigstilt i løpet av 2019. For det andre ventes det at veksten blant Norges handelspartnere, som ble svakere i løpet av fjoråret, svekkes ytterligere i 2020.
Mindre drahjelp fra oljeinvesteringer, og svakere vekstutsikter internasjonalt, bidrar til at oppgangskonjunkturen vi har hatt de siste tre årene trolig erstattes av en mer konjunkturnøytral periode frem mot 2022. SSB venter at veksten i norsk fastlandsøkonomi faller fra 2,5 prosent i 2019 til 1,9 prosent i 2020, og videre til 1,5 prosent i 2021. Sysselsettingsveksten er ventet å falle fra 1,7 til 0,4 prosent i samme periode. Lavere etterspørsel internasjonalt og ettervirkninger av renteøkningene fra Norges Bank vil trolig dempe etterspørselen etter arbeidskraft fremover.
Sysselsettingsveksten innenfor kontorintensive bransjer i Oslo har vært sterkere enn veksten i sysselsettingen på landsbasis i perioden 2016 til 2019.1 I fjor ble det anslagsvis 2,4 prosent flere kontorjobber i Oslo. Dette er et solid nivå historisk, men veksttakten har avtatt fra 3,2 prosent i 2018. Vi forventer at veksten i kontorsysselsetting i hovedstaden skal avta ytterligere i tråd med den makroøkonomiske utviklingen.
Etter at Norges Bank satte opp styringsrenten for fjerde gang den 19. september 2019, har sentralbanken valgt å holde den på 1,50 prosent. Rentebanen indikerer at styringsrenten mest sannsynlig blir liggende på dagens nivå ut 2022. Isolert sett tilsier en svakere krone høyere rentebane, mens utviklingen i norsk økonomi trekker i motsatt retning. Det er mye som tyder på at konjunkturtoppen er passert i denne omgang, og dermed at korte renter ikke skal videre opp.
1Kilde: SSB. Tallene er bearbeidet av UNION.
