Norsk økonomi er inne i en moderat og bredt basert oppgangskonjunktur som har vart i rundt tre år. Betydelig investeringsvilje fra bedriftene, særlig i oljesektoren og industrien, bidrar til at oppgangen fortsetter i inneværende år.
Les mer...Norsk økonomi er inne i en moderat og bredt basert oppgangskonjunktur som har vart i rundt tre år. Betydelig investeringsvilje fra bedriftene, særlig i oljesektoren og industrien, bidrar til at oppgangen fortsetter i inneværende år.
Makrobildet er imidlertid mer sammensatt. På den ene siden viser tallene fra kvartalsregnskapet at BNP-veksten fortsatt er over trendvekst, arbeidsledigheten har falt til et lavt nivå og inflasjonen er omtrent på målet til Norges Bank. I tillegg viser ulike konjunkturbarometre, for eksempel forventningsundersøkelsen til Norges Bank og Manpowers arbeidsmarkedsbarometer, at bedriftene fortsatt er relativt optimistiske.
Samtidig er det flere skyer på himmelen. Vekstutsiktene i verdensøkonomien er betydelig svekket i løpet av det siste året, blant annet på grunn av mye politisk uro. Veksten har avtatt i både Europa og USA i år, og i andre kvartal falt BNP i både Storbritannia og Tyskland.1 I Sverige har arbeidsledigheten steget overraskende fort. Ledigheten var 7,2 prosent (AKU) i august, etter å ha steget med ett prosentpoeng på 12 måneder.2 Det er god grunn til å anta at vekstimpulsene utenfra blir svakere fremover.
I tillegg venter Statistisk sentralbyrå (SSB) at veksten i oljeinvesteringene, som er den viktigste drivkraften i norsk økonomi for øyeblikket, skal falle til neste år. SSB venter at nivået på oljeinvesteringene reduseres med 1,6 prosent i 2020.
Det er med andre ord et sprik mellom tilstanden i norsk økonomi for øyeblikket og vekstutsiktene fremover. Denne utviklingen bidro til at det var knyttet stor spenning til rentebeslutningen til Norges Bank som ble offentliggjort 19. september. Sentralbanken valgte å sette opp styringsrenten med 25 basispunkter til 1,50 prosent. Samtidig senket de prognosen for styringsrenten fremover. Rentebanen indikerer at styringsrenten mest sannsynlig blir liggende på dagens nivå ut 2022, men at det er mer sannsynlig med renteoppgang enn rentenedgang i perioden.
Sysselsettingsveksten har vært solid de siste to årene, noe som har bidratt til at arbeidsledigheten har falt fra 5,1 til 3,6 prosent (AKU). SSB venter at sysselsettingsveksten, som ligger an til å bli om lag 1,6 prosent i år, skal falle til 0,5 prosent neste år. Selv om de fleste makroprognoser indikerer lavere sysselsettingsvekst fremover, er SSBs forventning om vekst i sysselsettingen blant de laveste.
Mindre drahjelp fra oljeinvesteringer og svakere vekstutsikter internasjonalt, bidrar til at veksten i norsk økonomi trolig blir lavere i årene fremover. Oppgangskonjunkturen vi har hatt de siste tre årene erstattes trolig av en mer konjunkturnøytral periode frem mot 2022.
1Kilde: Norges Bank (PPR 3)
2Kilde: Statistiska centralbyrån (SCB)
