Hittil i år er det gjennomført 28 handelstransaksjoner til et samlet volum på NOK 8,94 mrd. Volumet er på nivå med samme periode i 2018, hvor det totale transaksjonsvolumet endte på NOK 16,1 mrd. fordelt på 49 transaksjoner. Det er med andre ord relativt høy likviditet i denne delen av markedet også. Det er imidlertid ingen tvil om at investorene er mer selektive i sine kjøp, og at det har oppstått et mer markant skille mellom attraktive og mindre attraktive handelseiendommer.

De store endringene i handelsbransjen har ført til at mange investorer og banker er skeptiske til handelseiendom, noe som bidrar til å trekke yieldene opp. Yielden for kjøpesentre har kommet opp 50 basispunktet det siste året, og vi anslår nå prime yield til 4,75 prosent.

Selv om det er høyere risiko enn tidligere forbundet med å investere i handelseiendom, er det viktig å fremheve de store forskjellene som finnes innenfor segmentet. Yieldanslaget for de beste handelseiendommene i Oslo sentrum ligger fortsatt på 3,75 prosent, forutsatt at leienivåene oppfattes som markedsmessige.

Luksusbutikker og internasjonale merker har med sitt inntog i det norske markedet presset leieprisene opp til rekordhøye nivåer i hovedstadens beste handlegater. Sterk konkurranse og omstilling i handelssegmentet har ført til at mange bransjer har opplevd fall i både marginer og omsetning. Gårdeiere forventer i mange tilfeller høyere leie enn det mange av leietakerne evner å betale med omsetningen sin.

Stadig mer av varehandelsomsetningen glir over i andre kanaler, og i 2018 tok netthandelen nærmere 20 prosent av veksten i varehandelen. I tillegg har tjenestekonsumet vokst nesten dobbelt så fort som vareforbruket de siste ti årene.¹ Det er dermed ikke overraskende at stadig flere butikklokaler i handlegatene blir erstattet med serveringssteder, velværesalonger og annen opplevelsesbasert konsum. Utfordringen er at tjenestetilbyderne ofte ikke har samme betalingsevne som butikkene hadde, og dermed har leieprisene i handlegatene kommet under press. 

Omsetningen i fysiske butikker har årlig økt med kun 2,5 prosent i snitt siden 2012. Justert for prisstigningen i perioden, har realveksten vært på 0,1 prosent årlig. Innenfor butikkhandelen er det riktignok store forskjeller. Kosmetikk og apotek er bransjene med den høyeste omsetningsveksten. Butikker med bredt vareutvalg, eller såkalte «dollar stores», har økt omsetningen med dobbelt så mye som butikkhandelen som helhet siden 2012.² Europris, Jula og Clas Ohlson er eksempler på kjeder som har hatt en solid omsetningsvekst og som åpner butikker i et høyt tempo. Lave priser og et stort varesortiment har vært en suksessoppskrift hittil.

¹Kilde: Virke/SSB

²Kilde: Virke/SSB