For eksempel har Entras kredittpåslag økt med 60 basispunkter hittil i år, slik at de må betale rundt 145 bps for penger med 5-års løpetid. Det er flere grunner til at kredittpåslagene stiger. For det første er det mer usikkerhet knyttet til vekstutsiktene, og risikoen for resesjon har økt betydelig. Særlig i Europa. Investorene krever derfor høyere risikopremier.

For det andre spiller renterisikoen trolig også inn her. Dette gjør særlig utslag innenfor «Investment Grade»-obligasjoner og obligasjoner med lange løpetider, der endringer i rentenivået slår relativt mest verdimessig. Det kan være én av forklaringene på at det ikke har vært særlig stor forskjell på IG og «High yield» med tanke på spreadutgang. 

Etter at kredittpåslagene falt litt tilbake i april, har de nå økt med 20 til 30 bps i mai. Det er ikke sikkert vi har sett toppen ennå. Spreadutgangen i Norge og Norden har hittil vært mindre enn i Euromarkedet, slik at «premien» man normalt får ved å låne ut penger i Norden er liten historisk sett. I tillegg er likviditeten i markedet lav, slik at det hefter betydelig usikkerhet rundt den faktiske prisingen.

Etter mange år med et sterkt obligasjonsmarked, har dette blitt en viktig del av fremmedkapitalmarkedet til eiendomssektoren. Det innebærer også at det er relativt store volumer som kommer til forfall i årene som kommer. Bare i 2022 er det totalt 36 milliarder i obligasjonsgjeld til forfall, der om lag 10 milliarder kroner er i HY. 

Aktører som skal refinansiere seg i obligasjonsmarkedet, må belage seg på å betale mer. Noen SPV-strukturer vil trolig få problemer med å skaffe ny obligasjonsfinansiering. Flere vil trolig søke seg mot bankmarkedet, både fordi det er mer tilgjengelig og fordi prisen ikke har økt fullt så mye.

Bankmarginen har nemlig økt betydelig mindre enn kredittpåslagene i obligasjonsmarkedet. Det skyldes blant annet at bankenes kredittpåslag ikke har steget like mye som påslaget i eiendomssektoren. I tillegg har bankene flere fundingkilder, som for eksempel bankinnskudd. Bankene jobber dessuten mer langsiktig og strategisk med kundeforholdene sine. Derfor svinger bankmarginen vanligvis mindre enn obligasjonsmarkedet i urolige tider. 

Hvis uroen i kredittmarkedet fortsetter, og innlånskostnaden til bankene stiger ytterligere, samtidig som flere skal refinansiere seg i bank, er det imidlertid ikke usannsynlig at bankmarginen stiger videre i kvartalene som kommer.