Union Gruppen - logo
Union Gruppen - logo

Mot normalisering - på godt og vondt

Pandemien har rammet butikkene og serveringsstedene i hovedstaden hardt. Samtidig har mange bilbaserte kjøpesentre og handelsbokser hatt sterk omsetningsvekst. Gjenåpningen av samfunnet blir en livbøye for noen, mens for andre er festen slutt.

Publisert 12.05.2021 19:50

Sist oppdatert 19.05.2021 00:31

Til tross for at mange næringsdrivende i Oslo sentrum har omstilt seg raskt ved å tilby klikk-og-hent, hjemlevering eller take away, er det liten tvil om at mange har tapt en stor del av omsetningen sin. Selv med kompensasjonsordningen og andre støtteordninger, sliter man med å holde hodet over vannet. Gjenåpningen av samfunnet er derfor kjærkommen. 

Tjenestekonsumet har falt betydelig gjennom pandemien, og for første gang siden 2013 har vi brukt mer penger på varer enn tjenester. Etter hvert som smittevernstiltakene trappes ned, ventes det at konsumet vrir seg tilbake mot økt tjenestekonsum. I tillegg vil opphevingen av reiserestriksjoner og åpne landegrenser igjen muliggjøre grensehandel og andre kjøp i utlandet. Begge deler vil redusere varehandelen innenlands, særlig der veksten har vært sterkest de siste tolv månedene.

Konsum i husholdninger - 12 mnd-endring

Transaksjonsmarkedet
Investorene har blitt mer selektive til hvilke handelseiendommer de ønsker i porteføljen sin. De store forskjellene som finnes innenfor segmentet, har blitt forsterket gjennom pandemien. Mens handelsbokser med byggevarer og matvarebutikker har gått som varmt hvetebrød, har vi sett færre omsetninger av handelseiendommer i sentrum. Siden starten av 2020 har vi registrert kun to transaksjoner av gatehandelseiendommer.

Prime yield for gatehandel i Oslo sentrum har holdt seg stabilt på 3,90 prosent det siste året. Sett i lys av det sterke yieldfallet i andre segmenter, og at yielden historisk har vært på nivå med de beste kontorbyggene, er det en svak utvikling som illustrerer utfordringene handelsstanden har stått overfor.

Store forskjeller mellom bransjer
Det er stor forskjell på hvordan ulike bransjer har klart seg hittil i pandemien. Pengene som skulle gå til utenlandsturer har blant annet blitt brukt til oppussing av hjemmet, mens restaurantbesøkene har blitt erstattet med hjemmelaget mat. Dette har økt omsetningen i «hus og hjem»- og matvarebutikkene betydelig.

Andre bransjer, som for eksempel butikkhandel med klær og sko, har hatt en negativ utvikling i omsetningen hvert år siden 2016. Omsetningen fra varer som handles på nett har imidlertid økt betydelig.1 Kanskje vil dette også forsterkes fremover, ettersom flere butikker har måttet opprette nettbutikk i løpet av det siste året.

Handelen etter pandemien
Fremover tror vi at det blir enda viktigere for butikkene å ha et showroom med god beliggenhet, hvor kundene også har mulighet til å handle ved hjelp av «klikk & hent». Betalingsviljen for handelslokaler oppover i etasjene vil imidlertid falle ytterligere, og vi venter å se mer konverteringer av handelsareal til kontor i sentrum.

Leieprisene for de aller beste beliggenhetene på gateplan vil trolig holde seg, fordi det er stor konkurranse om de beste «utstillingsvinduene». Etter sommeren åpner for eksempel det kinesiske bilmerket NIO dørene til et 1 700 m2 stort showroom i Karl Johans gate 33. For snart to år siden åpnet bilmerket Polestar sitt første showroom i Øvre Slottsgate 7. Bertel O. Steen har gjort det samme i Bjørvika. En håndfull andre bilmerker har meldt interesse for å sikre seg attraktive lokaler i områder med høyt «footfall».

En av vekstvinnerne de siste året er dagligvarer på nett. I løpet av det siste året har dagligvareomsetningen på nett økt med 64 prosent. Men selv om bransjen har hatt en sterk vekst de siste årene, utgjør fremdeles omsetningen fra netthandel mindre enn 2 prosent av den totale dagligvareomsetningen.2

Sammenligner vi oss med andre land, ser vi klare vekstpotensialer for flere bransjer, og kanskje først og fremst dagligvarebransjen. Norge ligger på bunn i Europa i andel innbyggere som har handlet matvarer på nett i løpet av det siste året. I tillegg er for eksempel er nettapotek veldig populært i Sverige, og Apotea.se og Apoteket.se var begge blant topp fem nettbutikker med høyest omsetning i 2019.

Det er fortsatt et stort vekstpotensial for netthandelen i Norge. I snitt handlet hver nordmann for 635 EUR på nett i fjor, mens hver svenske handlet for EUR 1 012.3 Med en netthandel som fortsatt har betydelig vekstpotensial, og et konsum som skal vris tilbake i retning av tjenester når samfunnet åpner igjen, kan det fortsatt bli utfordrende for mange innen varehandelen.

Mest kjøpte produkter på nett


Kilde: SSB (Klær, sko tekstiler, utstyrsvarer, reiseeffekter og lærvarer)
Kilde: SSB (omsetningsvekst for bredt vareutvalg fra 2019 til 2020)
Kilde: PostNord