Et segment i full spagat
Konsumet i husholdningene har endret seg voldsomt etter nedstengningen den 12. mars. Det største skillet går mellom handel på den ene siden og tjenesteyting på den andre siden. Men også innenfor varehandelen er det svært stor strekk i feltet.
De store endringene i handelsbransjen har ført til at mange investorer og banker har vært skeptiske til handelseiendom de siste årene. De store forskjellene som finnes innenfor segmentet, har blitt forsterket gjennom pandemien. Det gjenspeiles i transaksjonsvolumet, hvor flesteparten at de 29 transaksjonene som er gjennomført hittil i år har vært handelsbokser.
Prime yield for handelsbokser er satt ned med 25 basispunkter til 5,25 prosent siden i vår. Prime yield for gatehandel har vi holdt uendret på 3,90 prosent. Implisitt har risikopremien økt betydelig for sistnevnte kategori, ettersom yieldene har kommet betydelig ned innenfor kontor- og logistikksegmentet.
*Per oktober 2020Serveringsbransjen og de fleste andre tjenesteytende bransjer ble svært hardt berørt av restriksjoner knyttet til å bekjempe spredningen av covid-19. I april var tjenestekonsumet 25,3 prosent lavere enn i samme måned året før.¹ Dette har kommet en del tilbake, men i august var det fremdeles 13,4 prosent lavere enn fjoråret. For perioden mars til august falt tjenestekonsumet med 17 prosent sammenlignet med samme periode i 2019.
Varekonsumet har derimot klart seg svært bra gjennom pandemien. Særlig matvarebutikker, byggevare og interiørbutikker har sterke omsetningstall. Det er i stor grad disse butikkene som har holdt liv i omsetningen på kjøpesentrene de siste månedene. Omsetningen i norske kjøpesentre har økt med 3,7 prosent hittil i år. Dersom vi ser på kun de 60 største kjøpesentrene, har omsetningen økt med hele 4,4 prosent i samme periode.²
*Q1-Q3 2019 – Q1-Q3 2020Det er imidlertid stor forskjell mellom de ulike sentrene. Rygge Storsenter og AMFI Borg i Sarpsborg har hatt sterkest utvikling i omsetningen, med en vekst på henholdsvis 31 og 26 prosent, sammenlignet med samme periode i 2019.
Det er imidlertid ikke bare kjøpesentrene som ligger nær grensen til Sverige som har hatt en svært positiv utvikling. Alna senter som har enkel adkomst med bil, og som huser blant annet flere store møbelbutikker, vinmonopolet og dagligvarebutikk, økte omsetningen sin med 20 prosent fra fjoråret.³
For sentrumshandelen er historien en helt annen. Bysentrene på Aker brygge og Oslo City har hatt et omsetningsfall på henholdsvis 23 og 17 prosent i årets tre første kvartaler, sammenlignet med samme periode i fjor. Anbefalinger om hjemmekontor og færre turister har ført til at betydelig færre har oppholdt seg i sentrum.
Luksusbutikkene i Oslo sentrum, som allerede var påvirket av et bilfritt sentrum, har også fått kjenne på en sommer uten turister. Likevel hindrer det ikke Chanel å etablere en ny butikk i Nedre Slottsgate 10 til neste år. I motsetning til mange av de andre butikkene i sentrum, betegnes de fleste butikkene rundt Egertorget og Nedre Slottsgate som «destinasjonsshopping». Men det skal mye til for å kompensere for en sommer uten utenlandske turister.
Julehandelen i år er imidlertid ventet å bli rekordhøy som følge av at mye penger er spart opp i husholdningene. Rekordlave renter og strømpriser, og «oppdemmet konsum» som følge av blant annet reiserestriksjoner, har ført til sterk vekst i kjøpekraften for mange nordmenn.
¹Kilde: SSB
²Kilde: Kvarud Analyse (per september 2020)
³Kilde: Kvarud Analyse (Meny holdt stengt i mars 2019 grunnet ombygging)