Norsk økonomi har gjeninnhentet store deler av fallet vi så i fjor vår. I oktober var fastlands-BNP 1,5 prosent lavere enn i februar. For året som helhet, falt fastlandsøkonomien med 2,5 prosent i 2020.¹ Nedgangen er den største som er målt siden tallserien begynte i 1970.

Samtidig ble nedgangen betydelig lavere enn mange fryktet da det sto på som verst. SSB oppjusterte prognosene sine tre ganger i løpet av fjoråret, og fasiten ble bedre enn den siste prognosen tilsa. Forskjellen på det faktiske fallet, som ble på 2,5 prosent, og prognosen fra april, var på hele tre prosentpoeng.

Nedturen er naturligvis sektorspesifikk, men det er likevel oppsiktsvekkende i hvor liten grad den har forplantet seg utenfor sektorene som er hardt rammet. Og selv om Oslo har hatt den høyeste smitten og de strengeste tiltakene i Norge, har kontorbransjene i hovedstaden klart seg godt.

Våre beregninger på foreløpige tall fra SSB indikerer at mellom 0,5 og 1,0 prosent av kontorstillingene i Oslo har forsvunnet det siste året. Fallet er i så fall omtrent halvparten av det vi opplevde under de to forrige nedturene i 2009 og 2015.

Enkelte bransjer har dessuten lagt på seg. En kontortung bransje som IT og kommunikasjon, har fått 1 400 nye stillinger det siste året. Det tilsvarer en vekst på 3,4 prosent. I tillegg er det mange selskaper innen finans og jus som hadde rekordhøyt resultat i fjor.

Veien videre

Det hefter selvsagt stor usikkerhet rundt den videre utviklingen. Det er likevel mye som tyder på at det verste er bak oss, og siste tilgjengelige prognose fra SSB (desember 2020) tilsier en vekst fastlandsøkonomien på 3,7 prosent i år.² Privat konsum, som har blitt sterkt påvirket av pandemien, blir trolig den viktigste vekstimpulsen når vaksinen er rullet ut. SSB venter at privat konsum skal øke med hele 8,1 prosent i år og 5,9 prosent i 2022.

Det er naturligvis mange ukjente i ligningene bak disse prognosene, og mye av usikkerheten hviler på tempoet i vaksinearbeidet, og hvor strenge tiltak som må til mens vi venter.

Vaksineringen med tilhørende bedring av den økonomiske aktiviteten, bidrar til at mange analysemiljøer forventer at Norges Bank vil heve styringsrenten tidligere enn man så for seg i fjor høst. SSB legger til grunn at sentralbanken kommer med første rentehevning i sommer, og at styringsrenten ender på 1,0 prosent ved utgangen av 2023.³ Det er betydelig usikkerhet knyttet til videre renteutviklingen, og sentralbanken vil trolig måtte se en klar bedring i norsk økonomi før renten settes opp.

Renter med lang løpetid, som i stor grad speiler det som skjer i EUR og USD, har allerede steget med 123 bps siden bunnen i midten av mai i fjor. Hovedforklaringen er at rentemarkedet i USA frykter høyere inflasjon i kjølvannet av den voldsomt ekspansive finanspolitikken vi nå er vitne til.