Nedstengingen av Norge i forbindelse med utbruddet av covid-19 førte til at BNP for Fastlands-Norge var om lag 11 prosent lavere i april enn i februar. I de påfølgende månedene har aktiviteten hentet seg betraktelig inn, og rundt halvparten av fallet var hentet inn i juli.¹

SSB har oppjustert prognosene sine for inneværende år, sammenlignet med hva de så for seg i mars. I mars så byrået for seg et fall i BNP for Fastlands-Norge på 5,5 prosent i 2020, mens oppdatert prognose fra september legger til grunn et fall på 3,2 prosent. Selv om nedturen trolig blir mindre dyp enn fryktet, og gjeninnhentingen er ventet å fortsette, ventes det at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur i flere år fremover.

Oljeinvesteringene er ventet å falle med henholdsvis 3,1 og 10,1 prosent i år og til neste år. Avtakende investeringsnivå på norsk sokkel skyldes delvis det bratte fallet i oljeprisen, men det er også i stor grad relatert til at utbyggingen av Johan Sverdrup nærmer seg slutten.

Det er også et markant fall i næringsinvesteringer generelt, men her ventes det at mesteparten tas ut i år. Boliginvesteringene, som også faller i år, er ventet å bli en vekstimpuls allerede fra neste år.

Fra politisk hold er det innført mange støttepakker for å hjelpe norske bedrifter gjennom en krevende tid. Riktignok har omfanget av støttepakkene blitt mindre enn først antatt, men i sum føres en ekspansiv finanspolitikk som bremser nedturen.

Arbeidsledigheten har falt 7,0 prosentpoeng fra toppen i april.² Det var 105 300 personer registrert som helt ledige per 2. oktober, noe som utgjør 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Bedringen i arbeidsmarkedet, og rentekuttene til Norges Bank på til sammen 150 basispunkter, har bidratt til høyere forbrukertillit og kjøpekraft.

Kilde: NAV, september 2020

Dette har i sin tur ført til at konsumet har tatt seg kraftig opp. Det er imidlertid fortsatt stor forskjell på vare- og tjenestekonsumet. I juli var varekonsumet hele 9 prosent høyere enn i februar, mens tjenestekonsumet fortsatt var 15 prosent lavere. Ikke før slutten av neste år ventes samlet privat konsum å være på samme nivå som før utbruddet av covid-19.

Boligmarkedet er oppsiktsvekkende sterkt. På landsbasis bunnet prisene ut allerede i april, og er nå 5,8 prosent høyere enn på samme tid i fjor.³ Boligprisene i Oslo har steget med 7,7 prosent de siste tolv månedene. Boligprisene i hovedstaden er dermed høyere enn noen gang nominelt sett.

Utviklingen i boligmarkedet er nettopp grunnen til at flere økonomer mener at sentralbanken vil fremskynde første renteheving. SSB venter at styringsrenten heves gradvis fra midten av 2021 til 0,75 prosent i 2023. Norges Bank på sin side forventer at dagens nullrenteregime skal holdes ut 2022.

Samtidig som rentene er rekordlave, ventes inflasjonen å tilta fremover. Vi går med andre ord inn i en periode med svært lave realrenter.