Trykket i norsk og internasjonal økonomi har vært høyt hittil i år, og etterspørselen etter arbeidskraft har vært svært god. I perioden januar og ut mars 2022 steg antallet stillingsutlysninger på FINN.no med nesten 50 prosent, sett mot samme periode i 2021.¹ Sysselsettingsveksten har skutt fart, og på landsbasis er nær 150 000 flere i jobb i andre kvartal, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Sist vi opplevde en lignende sysselsettingsvekst var tilbake i 2008. Det har bidratt til at det er ubalanse i arbeidsmarkedet, hvor avstanden mellom antall jobbsøkere og antall stillingsannonser er stor.

Utviklingen tvinger sentralbanken i Norge, og mange andre land, til å stramme inn pengepolitikken. Rentene øker i et voldsomt tempo, noe som i sin tur bidrar til at de fleste har mistet troen på myk landing. Og med en energikrise som har seilet opp i Europa, er det veldig mye som tilsier at vi får resesjon i mange store økonomier i løpet av kvartalene som kommer. Dette vil merkes her hjemme også, og vi får sannsynligvis et klart omslag i norsk økonomi til neste år. 

Bedriftene i Regionalt nettverk venter at pris- og kostnadsveksten, i kombinasjon med høyere renter, vil dempe aktiviteten fremover, og føre til reduksjon i sysselsettingsveksten. I tillegg har PMI-indeksen fortsatt den nedadgående trenden. Forventingsundersøkelsen til Norges Bank viste allerede i august at sysselsettingsforventningene er fallende, og det er god grunn til å anta at sentimentet er ytterligere svekket siden da. Prognosene til de fleste store analysemiljøer er samstemte, der man forventer flat eller svak nedgang i sysselsettingen i 2023. 

Et svakere arbeidsmarked vil utvilsomt gi utslag i kontoretterspørselen, og vi venter at netto absorpsjon av kontorareal vil falle til rundt null til neste år. Etterspørselen ventes å tilta gradvis i 2024, med en nettoabsorpsjon på om lag 30 000 m² og ytterligere 50 000 m² i 2025, noe som i så fall vil være noenlunde i tråd med tidligere gjeninnhentinger. Selv om etterspørselen tiltar vil den fortsatt være lavere enn snittet av de siste 11 årene. Heldigvis bygges det lite nytt for øyeblikket, noe som demper nedturen i leiemarkedet.

Så langt har vi merket lite til at økt bruk av hjemmekontor har bremset etterspørselen etter kontorareal. Det er et åpent spørsmål hvorvidt dårligere økonomiske tider får noen innvirkning. På den ene siden kan fristelsen til å kutte kostnader i form av arealeffektivisering øke når det blir mer motvind for bedriftene. På den annen side kan det hende at arbeidsgiver, som ønsker flere tilbake på kontoret, får større innflytelse på utviklingen når arbeidsmarkedet blir svakere.