Obligasjonsmarkedet er fortsatt en viktig kilde til fremmedkapital, og hittil i år er det utstedt nye eiendomsobligasjoner for til sammen 33 milliarder kroner til norske selskaper. Til sammenligning ble det utstedt obligasjoner for 29 milliarder kroner i hele fjor, og det var et sterkt år i obligasjonsmarkedet.

Siden august har de fleste nye utstedelser vært innen «investment grade»-segmentet, og de store tunge aktørene har stått bak nesten hele volumet. Vi tror dette er litt tilfeldig, og inntrykket er at obligasjonsmarkedet er åpent for et bredt spekter av aktører. Vi så blant annet at det ble utstedt flere «high yield»-obligasjoner til eiendommer i SPV-strukturer tidligere i sommer. Hittil i år utgjør slike utstedelser i underkant av 40 prosent av volumet.

Kredittpåslagene har hatt en svak fallende tendens det siste kvartalet, og er på et svært lavt nivå historisk sett. Vi er inne i en tid med lave kredittpåslag, og med syklisk oppsving i norsk og internasjonal økonomi er det gode argumenter for at dette skal holde seg en stund. På den annen side virker finansmarkedene noe mer nervøse med tanke på Federal Reserves tapering-prosess, Evergrande og eventuelle endringer i rentebanen fra Norges Bank.

I likhet med bankmarkedet, har løpetiden på lånene i obligasjonsmarkedet kommet vesentlig ned de siste årene. I dag gjøres de fleste obligasjoner med løpetid på under fem år, og 10-åringer benyttes kun unntaksvis. 

Det er liten tvil om at gjeldsmarkedet fungerer svært godt for øyeblikket, både gjennom bankene og obligasjonsmarkedet.