Lang vei tilbake

Gjeninnhentingen i norsk økonomi er godt i gang, men vi må trolig belage oss på flere år med lavkonjunktur.

Publisert 07.10.2020 22:00

Sist oppdatert 07.10.2020 22:05

Nedstengingen av Norge i forbindelse med utbruddet av covid-19 førte til at BNP for Fastlands-Norge var om lag 11 prosent lavere i april enn i februar. I de påfølgende månedene har aktiviteten hentet seg betraktelig inn, og rundt halvparten av fallet var hentet inn i juli.¹

SSB har oppjustert prognosene sine for inneværende år, sammenlignet med hva de så for seg i mars. I mars så byrået for seg et fall i BNP for Fastlands-Norge på 5,5 prosent i 2020, mens oppdatert prognose fra september legger til grunn et fall på 3,2 prosent. Selv om nedturen trolig blir mindre dyp enn fryktet, og gjeninnhentingen er ventet å fortsette, ventes det at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur i flere år fremover.

Hovedtall for norsk økonomi
Årlige prosentuelle endringer 2017 2018 2019 2020E 2021E 2022E 2023E
BNP - Fastlandet 2,0 2,2 2,3 (3,2) 3,6 2,9 2,7
BNP 2,3 1,3 1,2 (1,9) 3,7 3,0 2,6
KPI 1,8 2,7 2,2 1,5 2,9 2,1 2,3
Privat forbruk 2,2 1,9 1,5 (7,2) 7,9 4,7 3,5
Offentlig forbruk 1,9 1,4 1,7 1,5 2,1 2,0 1,6
Oljeinvesteringer (5,4) 1,9 12,8 (3,1) (10,1) 1,1 7,3
Tradisjonell eksport 1,7 2,0 4,9 (7,3) 4,3 6,3 5,0
Sysselsetting 1,2 1,6 1,6 (2,0) 0,4 1,4 1,2
Arbeidsledige AKU (nivå) 4,2 3,8 3,7 4,9 4,5 4,3 4,1
Kilde: Kilde: SSB, september 2020
Oljeinvesteringene er ventet å falle med henholdsvis 3,1 og 10,1 prosent i år og til neste år. Avtakende investeringsnivå på norsk sokkel skyldes delvis det bratte fallet i oljeprisen, men det er også i stor grad relatert til at utbyggingen av Johan Sverdrup nærmer seg slutten.

Det er også et markant fall i næringsinvesteringer generelt, men her ventes det at mesteparten tas ut i år. Boliginvesteringene, som også faller i år, er ventet å bli en vekstimpuls allerede fra neste år.

Fra politisk hold er det innført mange støttepakker for å hjelpe norske bedrifter gjennom en krevende tid. Riktignok har omfanget av støttepakkene blitt mindre enn først antatt, men i sum føres en ekspansiv finanspolitikk som bremser nedturen.

Arbeidsledigheten har falt 7,0 prosentpoeng fra toppen i april.² Det var 105 300 personer registrert som helt ledige per 2. oktober, noe som utgjør 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Bedringen i arbeidsmarkedet, og rentekuttene til Norges Bank på til sammen 150 basispunkter, har bidratt til høyere forbrukertillit og kjøpekraft.

Arbeidsledighet

Kilde: NAV, september 2020

Dette har i sin tur ført til at konsumet har tatt seg kraftig opp. Det er imidlertid fortsatt stor forskjell på vare- og tjenestekonsumet. I juli var varekonsumet hele 9 prosent høyere enn i februar, mens tjenestekonsumet fortsatt var 15 prosent lavere. Ikke før slutten av neste år ventes samlet privat konsum å være på samme nivå som før utbruddet av covid-19.

Boligmarkedet er oppsiktsvekkende sterkt. På landsbasis bunnet prisene ut allerede i april, og er nå 5,8 prosent høyere enn på samme tid i fjor.³ Boligprisene i Oslo har steget med 7,7 prosent de siste tolv månedene. Boligprisene i hovedstaden er dermed høyere enn noen gang nominelt sett.

Utviklingen i boligmarkedet er nettopp grunnen til at flere økonomer mener at sentralbanken vil fremskynde første renteheving. SSB venter at styringsrenten heves gradvis fra midten av 2021 til 0,75 prosent i 2023. Norges Bank på sin side forventer at dagens nullrenteregime skal holdes ut 2022.

Samtidig som rentene er rekordlave, ventes inflasjonen å tilta fremover. Vi går med andre ord inn i en periode med svært lave realrenter.

¹Kilde: SSB
²Kilde: NAV
³Kilde: Eiendom Norge. Sesongjustert.