I 2022 vokste antall sysselsatte med 3,9 prosent, den høyeste veksten siden 2007. Ifølge tall fra Finn var det 13 prosent vekst i antall utlyste stillinger i 2022 sett mot 2021. Høy etterspørsel etter arbeidskraft i kombinasjon med lav arbeidsledighet (3,4 prosent)¹, har ført til et stramt arbeidsmarked. «Alle» indikatorer trekker imidlertid i retning av lavere temperatur i arbeidsmarkedet fremover:

• I Norges Banks regionale nettverk fra desember forventer bedriftene at sysselsettingsveksten vil reduseres og være tilnærmet flat de neste tre månedene

• Det siste arbeidsmarkedsbarometeret til Manpower viser at netto bemanningsutsikter til bedriftene er +23 for første kvartal. Dette er en bratt nedgang fra forrige undersøkelse hvor netto bemanningsutsikter var +34, som er det høyeste nivået som er målt.

Bildet bekreftes av en nedgang på 18 prosent i antall utlyste stillinger på Finn i Oslo i fjerde kvartal 2022, sammenlignet med fjerde kvartal i 2021.

Men merk at ingen av indikatorene har en utvikling som tilsier noe særlig fall i sysselsettingen. Forventingsundersøkelsen til Norges Bank, som blant annet viser bedriftenes bemanningsplaner for neste 12 måneder, styrket seg faktisk litt fra fjerde kvartal 2022. I tillegg steg underindeksen for sysselsetting i PMI i februar. En nedtur, som mange har ventet, ser muligens ut til å bli mer moderat, og i hvert fall komme senere, enn tidligere antatt.

Hittil har det dessuten vært få problemer med å øke husleien med KPI-indeksen, til tross for at bedriftene opplever økte kostnader på mange fronter.

Det er uansett liten tvil om at vi går inn i et svakere leiemarked enn det vi har hatt de siste to årene. Analysemiljøene forventer en tilnærmet flat vekst i fastlands BNP og sysselsetting i 2023, og vekst under siste ti års gjennomsnitt i 2024 og 2025.² Vi ser allerede anekdoter på at bedrifter rigger seg for dårligere tider. I Norge skal Telenor kutte 200 årsverk og redusere bruken av innleide konsulenter, mens Schibsted skal kutte 500 millioner på to år.

Vi forventer at netto arealabsorpsjon, som har vært sterk de siste to årene, faller fra 90 000 m² i 2022, til null i 2023. Samtidig ser tilbudssiden svært gunstig ut, noe som vil bidra til å balansere markedet i en periode med liten eller ingen vekst i etterspørselen.

Høyt signeringsvolum 

Antall signerte m² kontorarealer har aldri vært høyere enn det vi observerte i 2022. Det ble signert 20 prosent mer areal i 2022 sammenlignet med 2021. Det høye signeringsvolumet må imidlertid sees i sammenheng med utløpsvolumet i 2023, som er høyt. Dette gjør at mange leietakere har vært i en fornyelsesposisjon.

Hva skjer med bedriftenes arealbruk? 

Basert på det vi observerer i markedet er det for tidlig å konkludere hvordan bruk av hjemmekontor vil påvirke arealetterspørselen fremover. Vi ser enkelte anekdoter der leietakere ønsker å fremleie noe av  areal sitt som følge av hjemmekontor. Om dette er en trend, resultat av et arbeidsmarked i favør arbeidstaker, eller tilfeldigheter er mer usikkert.

Hjemmekontorbølgen har påvirket etterspørselen etter kontorarealer i flere andre land, blant annet i USA. Det er imidlertid mange forhold som er så forskjellige mellom ulike land og byer, at man skal være forsiktig med å overføre konklusjoner fra et marked til et annet.